Dugnad i borettslag og sameie: regler, gebyr og god planlegging
Vår- og høstdugnaden er for mange det fineste med å bo i borettslag eller sameie – og for styret en kilde til spørsmål. Kan dere kreve at folk stiller? Er dugnadsgebyr lov? Og hvordan får dere flere til å komme? Her er det vi vet om reglene, det som er uklart, og en praktisk plan.
Lovkrav = står i loven. Praksis = anbefaling. brl. = burettslagslova, esl. = eierseksjonsloven.
Kort oppsummert
- Verken burettslagslova eller eierseksjonsloven har en regel om dugnadsplikt. Lovkrav
- Vedlikeholdet av fellesarealene er lagets eller sameiets ansvar (brl. § 5-17, esl. § 33). Dugnad er én måte å gjøre deler av jobben på. Lovkrav
- Dugnadsgebyr for dem som ikke stiller, har ikke noe klart grunnlag i loven, og NBBL mener det ikke er lov. Ikke innfør gebyr uten juridisk vurdering. Praksis
- Gjør dugnaden frivillig, trygg og hyggelig – det gir best oppmøte. Praksis
Er det dugnadsplikt?
Vi har gått gjennom burettslagslova og eierseksjonsloven og ikke funnet noen bestemmelse som pålegger eierne å delta på dugnad. Lovkrav Lovene legger derimot plikten til å holde bygningene og fellesarealene forsvarlig ved like på fellesskapet: laget i borettslag (brl. § 5-17) og sameiet i eierseksjonssameie (esl. § 33). Lovkrav Den enkelte eier har vedlikeholdsplikt for sin egen bolig (brl. § 5-12, esl. § 32), men ikke for fellesarealene, med mindre vedtektene sier noe annet. I sameie kan vedtektene gi eierne av bestemte seksjoner plikt til å vedlikeholde deler av fellesarealene, men bare med samtykke fra de eierne det gjelder (esl. § 33 tredje ledd). Lovkrav
Det betyr at styret bestemmer hvordan vedlikeholdet skal gjøres – med innleid firma, vaktmester eller dugnad – men ikke kan tvinge noen til å jobbe gratis. Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) skriver det samme i sin artikkel om dugnad: det er lov å la være å delta.
Hva med husordensregler om trappevask og snømåking?
Noen husordensregler sier at beboerne skal ta trappevask, snømåking eller lignende på omgang. Om slike plikter er gyldige, avhenger blant annet av om de kan regnes som «vanlige ordensregler» (brl. § 5-11 fjerde ledd, esl. § 28). Lovkrav Lovteksten gir ikke et klart svar. Praksis Enkle, avgrensede oppgaver er noe annet enn å pålegge beboerne å beise fasaden. Er dere usikre, spør forretningsfører eller advokat før dere håndhever en slik regel. Les mer om husordensregler.
Dugnadsgebyr – hvorfor vi fraråder det
Mange borettslag og sameier har hatt en ordning der de som ikke møter, får en regning. Vi har ikke funnet noen hjemmel i burettslagslova eller eierseksjonsloven for et slikt gebyr. NBBL skriver i artikkelen nevnt over at slike «dugnadsbøter» er ulovlige, fordi styret ikke har hjemmel til å ilegge gebyr. Praksis
Et argument som går igjen, er at felleskostnadene skal fordeles etter bestemte regler: i borettslag etter verdien av boligene eller andre retningslinjer i bygge- og finansieringsplanen (brl. § 5-19), i sameie etter sameiebrøken (esl. § 29), med visse unntak. Lovkrav Et fast gebyr per fravær følger ikke disse fordelingsnøklene. Står det et dugnadsgebyr i vedtektene deres, bør dere få det vurdert juridisk før dere krever det inn.
Belønne dem som stiller – en tryggere vei
Praksis I stedet for å straffe dem som ikke kommer, kan dere gjøre det attraktivt å delta:
- Mat og drikke underveis eller etterpå – pizza, pølser, kaffe og kake.
- Et sosialt opplegg for barna, slik at småbarnsforeldre kan delta.
- Flere tidspunkter eller «ta-med-hjem»-oppgaver for dem som ikke kan på dugnadsdagen.
Noen boligselskaper gir deltakerne en reduksjon i felleskostnadene eller en annen godtgjørelse for konkret arbeid. Ifølge NBBL kan styret bestemme at de som deltar, får en rimelig godtgjørelse, for eksempel som redusert felleskostnad den aktuelle måneden. Slike ordninger kan likevel reise spørsmål om fordeling av felleskostnader og skatt. Praksis Vurderer dere noe slikt, få råd fra forretningsfører først, og la gjerne generalforsamlingen eller årsmøtet vedta ordningen slik at alle eiere har hatt mulighet til å si sin mening.
Sikkerhet og forsikring
- Ikke sett beboere på arbeid i høyden, med motorsag eller med kjemikalier uten opplæring. Slikt bør gjøres av fagfolk. Praksis
- Sjekk med forsikringsselskapet hva boligselskapets forsikring dekker hvis noen skader seg eller skader noe under dugnaden. Dekningen varierer. Praksis
- Ha førstehjelpsutstyr og en ansvarlig person til stede. Praksis
Slik planlegger dere dugnaden
| Når | Hva |
|---|---|
| 4–6 uker før | Styret bestemmer dato og regnværsdato, lager oppgaveliste og budsjett for mat og utstyr. Bestill container hvis dere trenger det. |
| 2–3 uker før | Send dugnadsvarsel til alle beboere og heng opp oppslag. Varsle om sykkelrydding med tydelig frist for merking. |
| 1 uke før | Fordel ansvar for hver oppgave. Kjøp inn avfallssekker, hansker og redskap. |
| 2–3 dager før | Send en kort påminnelse. |
| Dugnadsdagen | Kort oppstart med oppgaver og sikkerhet, felles avslutning med mat. |
| Etterpå | Takk deltakerne, og noter hva som ikke ble gjort – det kan settes bort eller tas neste gang. |
Tidspunktene er anbefalinger, ikke lovkrav. Praksis
Hva dugnadsvarselet bør inneholde
- Dato, klokkeslett, oppmøtested og regnværsdato.
- Oppgavene, gjerne med område og kontaktperson.
- Hva beboerne bør ta med (hansker, egne redskaper).
- Hva som blir servert.
- En vennlig setning til dem som ikke kan komme – uten trusler om gebyr.
- Eventuell sykkelrydding: frist for merking og hva som skjer med umerkede sykler.
Praksis Ved sykkelrydding: gi god frist, oppbevar umerkede sykler en stund før noe kastes eller gis bort, og vær tydelig i varselet. Spør forretningsfører om rutinen dere bør følge.
Typiske dugnadsoppgaver
- Raking, luking og plenpleie.
- Feiing av inngangspartier og fortau.
- Rydding av sykkelbod, kjeller og fellesboder.
- Vask av lekeapparater, benker og postkasser.
- Planting av sommerblomster.
Planlegg dugnadene inn i årshjulet for styret sammen med budsjett og vedlikehold, og skriv beslutninger om dugnad inn i styremøteprotokollen.